Chapter 5 Pedagogisk portefølje (in Norwegian)

For Tormod Bøe, Ph.D (2010), Cand. Psychol. (2006), førsteamanuensis i samfunnspsykologi (2018).

I denne pedagogiske porteføljen ønsker jeg å redegjøre for mitt syn på undervisning og min praksis som underviser på psykologutdanningen. Jeg ønsker også å gi et grunnlag for å gjøre vurderinger av kvaliteten på undervisningsarbeidet mitt. I porteføljen beskriver jeg hvordan jeg bruker forskningsbasert kunnskap om læring, praksisforberedende øvelser og tilbakemeldinger fra studenter i utforming av mitt undervisningsarbeid. Min målsetning er å forberede de fremtidige psykologene på arbeidsoppgavene som venter når de er ferdig utdannet. Som relativt nyansatt i en universitetsstilling er det mye jeg fremdeles ønsker å oppnå, men jeg har klare meninger om hvordan jeg skal videreutvikle min egen undervisning og konkrete planer for hvordan emnene jeg underviser i skal forbedres for å bidra til at studentene lærer bedre.

5.1 Undervisnings-CV

5.1.0.1 PROPSY315 Samfunnpsykologi

Jeg er emneansvarlig for PROPSY315 Samfunnpsykologi på profesjonsutdanningen i psykologi ved Universitetet i Bergen. PROPSY315 inneholder flere komponenter; undervisning, samfunnpsykologisk praksis og en veiledet faglig oppgave. Som emneansvarlig har jeg majoriteten av undervisningen på faget, og har tatt hovedansvar for å etablere praksisplasser, planlegge prosjekter ved praksisplassene og har veiledet flere av gruppene i oppgaveskrivingen. Som avslutning på emnet har vi arrangert en konferanse, hvor studenter legger frem presentasjoner fra sin oppgave og praksis med faglærere, praksiskontakter og andre interesserte til stede.

5.1.0.2 Annen utdanningsvirksomhet og formidlingsarbeid i tjenestene

Jeg har arbeidet med undervisning og formidling siden 2006, da jeg fullførte min Cand. Psychol. grad ved Universitetet i Bergen (eksempler på min undervisningserfaring er presentert i min CV). Jeg har bred erfaring med undervisning fra emner som PSYK344 Psykiatri og Psykopatologi, PROPSY302 Utviklingspsykologi, forebygging og helsefremming, og metode på bachelor- og masternivå, og underviser regelmessig på PROPSY301B Profesjonsforberedelse 2 - Helse, samfunn og psykologrolle, MAPSYK302 Forskningsmetode og på kvalifiseringstiltaket for ELTE-utdannede. På disse emnene har jeg i samarbeid med emneansvarlig og fagansatte utformet forelesninger og læringsverktøy, se for eksempel Figur C.1 i Vedlegg. Jeg var i 2010-2011 hovedansvarlig foreleser på emnet ORG3401 Organisasjonsatferd og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Bergen, og underviste også på bachelor- og masternivå i tilknyttede fag. Jeg har også undervist på masterutdanningene ved Høyskolen på Vestlandet.

Jeg underviser i samfunnspsykologi på spesialistutdanningen for psykologer i regi av Norsk Psykologforening og i min tidligere jobb som stipendiat, post-doktor, forsker og seniorforsker ved RKBU Vest, NORCE Norwegian Research Center (tidligere Uni Research Helse) har jeg drevet utstrakt undervisnings- og formidlingsvirksomhet. Jeg har videreført en del av denne aktiviteten i min nye stilling som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi. I perioden fra 2015 har jeg holdt 56 inviterte undervisningsoppdrag for mer enn 6 000 tilhørere, inkludert plenumsforedrag på flere norske og nordiske konferanser. Tabell 5.1 viser et utvalg av undervisningsoppdragene jeg har utført etter jeg begynte i stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi (fullstendig oversikt er tilgjengelig i min undervisningsportefølje eller på forespørsel). I etterkant av undervisningsoppdrag bruker jeg rutinemessig tilbakemeldinger - enten formelle evalueringer eller muntlige tilbakemeldinger fra tilhørere eller arrangør - til å forbedre fremtidig undervisning, og jeg får gode tilbakemeldinger på min undervisningsvirksomhet, se Figur A.1 i Vedlegg. Jeg har også vært aktiv med formidlingsarbeid i medier, med å skrive kronikker, kommentarer og som intervjuobjekt. Høsten 2019 samarbeidet jeg med journalister i Bergens Tidende og ansatte ved Senter for undersøkende journalistikk for å produsere en serie med artikler som omhandler fattigdom i Norge. Artikkelserien ble publisert i Bergens Tidende.

Table 5.1: Formidlings- og undervisningserfaring
År Arrangement Arrangør Antall deltagere
2019 Samtaler om fattigdom Bergens Tidende 150
2019 Folkehelse til frokost Bergen kommune 100
2019 Psykologikongressen 2019 Norsk Psykologforening 1200
2019 Nasjonal oppvekstkonferanse Stavanger kommune, Stavanger museum/Norsk barnemuseum, Fylkesmannen i Rogaland og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 350
2019 Utkantkonferansen Norhordaland regionråd 150
2018 Nasjonal nettverkskonferanse for psykologer i kommunen NAPHA 350
2018 Fagdag for Felles Organisasjonen FO 150
2018 Folkehelseseminar i Lyngdal kommune Lyngdal kommune 150
2018 SLT seminar SLT Bergen Kommune 235
Tabellen viser et utvalg av inviterte undervisnings- og formidlingsoppdrag (med 100 eller flere tilhørere) gjennomført etter jeg ble tilsatt ved Institutt for samfunnspsykologi. Se vedlegg for utfyllende oversikt.

5.2 Fokus på studentenes læring

I mitt fokus på psykologstudentenes læring har jeg latt meg inspirere av bøkene “Undergraduate education in psychology: A blueprint for the future of the discipline” [72] og “Evidence-Based Teaching for Higher Education” [73] som har vært viktige empiriske rettesnorer for hvordan jeg har videreutviklet min undervisningspraksis, og for hvordan jeg planlegger å fortsatt utvikle denne. Jeg har også latt meg inspirere av prinsipper fra Scholarship of teaching and learning (SoTL) [74] i arbeidet med å dokumentere og evaluere min egen utvikling som underviser, og å dele og tilgjengeliggjøre dette utviklingarbeidet. I min undervisningsvirksomhet arbeider jeg etter følgende empirisk forankrede prinsipper:

  1. Undervisningen skal være studentaktiv og ha innslag av praktisk ferdighetstrening som gir konkrete erfaringer med psykologfaglige arbeidsoppgaver.
  2. Undervisningen skal være variert og gi erfaring med bruk av ulike faglige metoder, ressurser og arbeidsformer, og den skal være utforskende og benytte problembaserte læringsmetoder som gir studentene muligheter og erfaringer med å ta i bruk ulike løsninger og strategier.
  3. Undervisningen skal gi rom for diskusjon, samtale og refleksjon. Studentene skal få anledning til å praktisere fagbegreper, argumentere faglig for synspunkt, og resonnere med bruk av psykologfaglig teori og erfaringskompetanse. I dialog med faglærer og medstudenter reflekterer vi sammen over problemstillinger og mulige tilnærminger til disse.
  4. Undervisningen skal tilrettelegge for samarbeid mellom studenter og med faglærer. Psykologer inngår i mange ulike samarbeidsrelasjoner, både med psykologkolleger og andre faggrupper. Gruppebaserte øvelser og arbeidsformer gir praktisk erfaring med slikt samarbeid.
  5. Undervisningen skal gi læring som er relevant i forhold til studieplaner, emnebeskrivelser og nasjonale retningslinjer, men den skal også gi faglig oppdatert kunnskap som er relevant for de forventningene og kravene som stilles til psykologers kompetanse fra samfunnet.

Jeg vil bruke undervisningen på PROPSY315 til å konkretisere og eksemplifisere mitt fokus på studentenes læring, og hvordan jeg ser på sammenhengen mellom form på undervisningen, læringsutbytte og vurderingsform. PROPSY315 består av fire ulike komponenter: 1) undervisning/forelesning, 2) veiledet praksis, 3) en skriftlig oppgave, og 4) en faglig presentasjon på en avslutningskonferanse. Målet med de ulike komponentene i PROPSY315 er at 1) undervisningen skal gi kunnskap som skal forberede studentene på de arbeidsoppgavene de skal gjennomføre i praksis og som arbeidende samfunnspsykologer, 2) praksis skal gi erfaring med utøvelse av ferdighetene ervervet i undervisningen, 3) den faglige oppgaven skal gi en øvelse i å reflektere over, dokumentere og argumentere for en samfunnpsykologisk tilnærming til folkehelseproblematikk, og 4) presentasjonen på praksiskonferansen skal gi øvelse i å gi en kortfattet og tydelig presentasjon for kolleger av en folkehelseproblematikk, mulige løsningforslag til denne, samt praktiske erfaringer, utfordringer og løsninger vedrørende implementering. Til sammen skal de ulike komponentene som PROPSY315 består av gi læring som på en god måte forbereder psykologstudentene på de arbeidsoppgavene som venter dem i yrket som psykologer med samfunnspsykologiske arbeidsoppgaver.

Etter at jeg tok over som emneansvarlig har jeg jobbet med revisjon av alle komponentene i PROPSY315. Utviklingsarbeidet er basert på en evidensbasert tilnærming til undervisningsvirksomhet. Siktemålet med denne tilnærmingen har vært å bedre læring, å dokumentere utviklingsarbeidet og å forankre dette empirisk, og å skape bedre samsvar mellom undervisningsform, læringsutbytte og vurderingsform. Til sammen bidrar dette til å sikre at psykologstudentene har den kompetansen de behøver for å utføre sitt arbeid med tilstrekkelig høy kvalitet nå de starter sin yrkeskarrière. Noe av dette utviklingsarbeidet er ikke realisert, men konkrete planer for revideringer er beskrevet i avsnittet “Utviklingsarbeid og videreutvikling av undervisningskompetanse”. Samtidig er det vanskelig å se for seg at et slikt utviklingsarbeid noen gang blir “ferdig”; det må snarere sees på som en iterativ prosess, der endringer i læringsutbyttebeskrivelser tvinger frem behov for endrede vurderingsformer og også revisjon av innhold og læringsformer på emnet, som igjen kan gi behov for revidering av læringsutbyttebeskrivelsene for å sikre at vi kan måle den læringen vi ønsker å oppnå. I tillegg arbeider vi i et felt som endrer seg hurtig, og kravene til psykologkompetansen er i stadig endring [75]. Dette tilsier at det vil være et behov for regelmessige oppdateringer og revisjoner av faglig innhold og undervisningsform for å sikre at studentene tilegner seg kompetanse som er relevant og oppdatert for arbeidslivet som venter dem.

5.2.0.1 Relasjonsbygging og forberedelser før semesteret starter

Det er sentralt for undervisere å bygge gode relasjoner til studentene [76]. Gode relasjoner til studentene er relatert til bedre holdninger til studiene, høyere motivasjon for å studere og til bedre prestasjoner [77]. Min første kontakt med studentene er via en melding på deres læringsplattform hvor jeg ønsker dem velkommen til emnet, og hvor jeg kort beskriver og oppsummerer hva de kan forvente av PROPSY315. Studenter kan danne seg et inntrykk av et fag før første møte mellom student og underviser[78], og på denne måten håper jeg å skape et positivt inntrykk i forkant av dette, som studentene kan ta med seg når vi møtes ansikt til ansikt. Jeg bruker elektronisk kommunikasjon med studentene jevnlig for å opprettholde relasjoner og være tilgjengelig for studentene [79]. Elektronisk kommunikasjon brukes både for å sende oppdateringer, for oppfølging i etterkant av diskusjoner vi har hatt i timene, og for å holde kontakt med studentene i perioden når de er i praksis og vi møtes sjeldnere, se Figur A.1 i Vedlegg.

5.2.0.2 Oppstart/orienteringsmøte

Det første møtet med studentene skjer i orienteringsmøtet. Innholdet i dette møtet er basert på forskning om hva studenter opplever som en “god første dag” [80]; Jeg presenterer inneholder i emnet, forklarer og avklarer mine forventninger til studentene og hva som skal til for at de skal prestere godt i emnet. Jeg gir også en kortfattet presentasjon av meg selv [81], min egen bakgrunn og mine tanker om undervisning og læring. I orienteringsmøtet forsøker jeg å skape en avslappet og vennlig stemning, og jeg setter av tid til at studentene kan stille spørsmål og kommentere underveis og jeg viser at jeg er lydhør for de innspillene studentene kommer med [82]. I de første forelesningene bruker jeg fagpersonweb med bilder og navn på de fleste studentene til hjelp for å lære meg navnene deres. Jeg forsøker også å knytte tema for emnet til delte erfaringer og å bruke personlige eksempler fra mitt arbeid som samfunnspsykolog for å konkretisere hvordan innholdet i emnet vil være relevant for psykologstudentene når de er ferdig utdannet [83].

5.2.0.3 Undervisning/forelesning

Basert på tilbakemeldinger og evalueringer (se avsnittet om utviklingsarbeid) har jeg i min undervisning tatt i bruk studentaktive læringsformer som er mer effektive læringsverktøy sammenlignet med tradisjonelle forelesninger [84]. Aktive læringsformer er en samlebetegnelse på en rekke ulike aktiviteter, men kjerneelementer inkluderer at studentene gjør noe, ofte i samarbeid med andre studenter [85]. Aktivitetene jeg har utformet for studentene tar utgangspunkt i erfaringsbasert læring [86] og har et fokus på systematisk folkehelsearbeid. Noen eksempler på de konkrete aktivitetene jeg har tatt i bruk er beskrevet nærmere i avsnittet om utviklingsarbeid.

Aktive læringsformer søker å forandre læringsopplevelsen fra passiv lytting eller “informasjons mottak” til en mer aktiv bearbeiding av materialet som skal innlæres. Aktiv læring er fordelaktig fordi den tilrettelegger for diskusjoner og oppklaring studenter i mellom, fasiliterer høyere ordens kognitive aktiviteter, utvikler problemløsningsferdigheter, og er relatert til bedre skriftlig formidling og kritisk tenkning [87]. Det er også hevdet at aktive læringsformer i større grad lar studenter anvende teoretisk kunnskap på virkelige situasjoner [88]. Jeg møter studenter som er på sitt tiende (av tolv) semester, og det er viktig at studentene får mulighet til å bygge bro mellom teoretisk kunnskap og de praktiske ferdighetene som de snart skal anvende som utdannede psykologer. Aktive læringsformer er også relatert til høyere studentengasjement, mer positive holdninger til studiene, og til høyere motivasjon for læring [89, 90]. I tillegg til å gi bedre læring, kan økt engasjement og mer samhandling mellom studentene også være fordelaktig for studentene sosialt, psykologisk og det kan også motvirke frafall fra studier [91–93].

5.2.0.4 Veiledet praksis, skriftlig rapport og erfaringsutveksling på avslutningskonferanse

Studentene på PROPSY315 har en 15 dagers praksisperiode integrert i emnet. I praksisen arbeider studentene med samfunnspsykologiske problemstillinger hos relevante aktører som inkluderer kommuner og fylkeskommune, Folkehelseinstituttet, NAV, Sammen og flere andre. I praksisperioden skal studentene få relevant erfaring med samfunnspsykologiske arbeidsmetoder. Praksis gjennomføres i et samarbeid mellom student, en praksiskontakt på arbeidsplassen og en intern veileder ved Institutt for samfunnspsykologi.

Praksis gir studentene muligheter til å anvende teoretisk kunnskap fra annen undervisning, kritisk vurdere denne kunnskap i en praktisk kontekst, og reflektere over egen læring og utvikling [86]. Praksis gir også studentene arbeidserfaring og mulighet til å observere psykologer utøve sine arbeidsoppgaver, som er viktig for utviklingen av deres profesjonelle kompetanse og rolleforståelse [94]. For å sikre at praksis gir verdifull læring arbeider derfor veileder og praksiskontakt i forkant av utplasseringen med å avklare forventet læringsutbytte for hver praksisplass [95]. Det er også utformet ulike typer praksisplasser slik at studentene til en viss grad kan velge den praksis som er mest interessant i forhold til deres eget lærings- og interessebehov [86]. For å tydeliggjøre dette har jeg revidert en praksisveileder som beskriver våre forventninger til hva praksis skal inneholde. I denne avklarer jeg forventninger til studentene, og hvordan veileder og praksiskontakt skal følge opp studentene [96]. Det er også løpende kontakt mellom studenter, praksiskontakt og veileder for å sikre tilbakemeldinger og oppfølging av studentenes arbeid og utvikling i praksisen. I etterkant evalueres praksisplassene med tanke på om de er godt egnet til å utvikle de tiltenkte ferdighetene til de studentene som er i praksis på en gitt arbeidsplass [97].

Vi vet mindre om læringsutbytte av praksis sammenlignet med mange andre læringsformer [98], men vi vet at det ikke er tilstrekkelig for læring at studentene deltar i en aktivitet, dersom de ikke også reflekterer over aktivitetene de deltar i, og får mulighet til å praktisere og teste ut kunnskapen de har tilegnet seg gjennom sin deltagelse på praksisplassen [99]. I løpet av praksisperioden skriver derfor studentene også en faglig rapport på et tema som er relatert til praksisplassen. I arbeidet med denne oppgaven lærer studentene å integrere praktiske ferdigheter med teoretiske konsepter [97] fra samfunnpsykologi. Det at studentene arbeider med oppgaven parallelt med praksis gjør at de må skape koblinger mellom de erfaringene de gjør seg i praksis og de relevante teoretiske konseptene som har blitt formidlet i annen undervisning. De får skriftlige tilbakemeldinger på rapportene fra veiledere og disse tilbakemeldingene diskuteres videre i veiledningsmøter med studentene [100].

Den siste undervisningsaktiviteten på PROPSY315 er en avslutningskonferanse. På denne konferansen presenterer studentene som gruppe sine erfaringer fra praksis og innholdet i rapporten. Etter presentasjonen får studentene tilbakemeldinger fra medstudenter, faglærere og fremtidige kolleger fra praksisplassene, og de får også gi tilbakemeldinger på andres presentasjoner. Det å å få og gi tilbakemeldinger er en viktig del av studenters læringsprosess [101], som ivaretas på denne konferansen. Avslutningskonferansen gir også muligheter for studentene til å gi sine egne oppsummeringer av hvordan de har opplevd læringen på PROPSY315 og å reflektere over denne i dialog med studenter, faglærere og fremtidige kolleger [102].

5.3 En forskningstilnærming til å dokumentere utvikling over tid

Jeg bruker studentevalueringer og studenttilbakemeldinger systematisk i mitt arbeid med å utvikle min undervisningspraksis og meg selv som underviser. Evalueringene på faget hvor jeg er emneansvarlig gjennomføres rutinemessig ved en muntlig evaluering midtveis i emnet, og en skriftlig evaluering etter avslutning av emnet hvert semester. En av de første endringene jeg gjennomførte når jeg ble emneansvarlig var å revidere evalueringsskjemaet slik at studentene kunne gi tilbakemelding på spesifikke forelesninger/undervisninger i tillegg til mer generelle vurderinger av emnet. Mer konkret og spesifikk kunnskap gir meg bedre muligheter til å bruke tilbakemeldingene for å måle og vurdere endringer jeg gjør i mine undervisningsopplegg.

Jeg har også samarbeidet med tillitsvalgte studenter for å få bistand til å innhente spesifikk informasjon om for eksempel erfaringer med ulike praksisplasser blant studenter på kullet. Ved bruk av ulike formater og modeller for evalueringer prøver jeg å sikre at flest mulig av studentene skal få mulighet til å hørt, og at studentene kan gi tilbakemeldinger på den måten som de selv opplever som mest meningsfull og hensiktsmessig [102]. Det gjør også at jeg får tilbakemeldinger fra en høy andel av studentene, som igjen gir meg et bedre grunnlag for å ta beslutninger om justeringer og forbedringer av min undervisning. Basert på tilbakemeldinger og evaluering fra studentene skriver jeg så en rapport som publiseres i studiekvalitetsbasen til UiB.

Basert på tilbakemeldinger fra studenter og på kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom å ha fullført den pedagogiske basisutdanningen ved UiB (se Figur B.1 i Vedlegg), har jeg gjennomført flere endringer i min undervisning. Jeg vil eksemplifisere hvordan studenttilbakemeldinger har påvirket endringsprosesser i min undervisning med PROPSY315 Samfunnspsykologi hvor jeg er emneansvarlig. Evalueringene fra vår 2019 tilsa at studentene ønsket mer variable læringsmetoder med mindre forelesning og mer bruk av aktive læringsmetoder, for eksempel:

“Foretrekkjer meir variabel læringsmetodar. I likheit med mange andre emnner på studiet er det mykje forelesning, og mindre bruk av aktive læringsmetodar. Sistnemdte blir etter min erfaring ofte bedre motteken av studentar ihht motivasjon og engasjement.” (Student på PROPSY315 vår 201925)

Tilbakemeldinger fra studenter og kunnskap om metoder som fremmer læring førte til at jeg gjorde en rekke endringer i min egen undervisning. Som et generelt prinsipp halverte jeg andelen tid med tradisjonell forelesning i alle timene mine, og erstattet denne tiden med studentaktive læringsformer som: 1) “think-pair-share” aktiviteter, der studenter arbeidet med oppgaver individuelt før de diskuterte med medstudent og i plenum, 2) diskusjoner i små grupper, hvor studentene jobbet med praktiske og konkrete problemer, 3) plenumsdiskusjoner av eksempler og kasusstudier som ble presentert i eller før timen, 4) korte praktiske oppgaver, som for eksempel å kartlegge sitt eget sosiale nettverk, og 5) læring via undervisning, hvor studentene presenterte sammendrag av artikler de hadde lest for hverandre (noen konkrete eksempler på disse aktivitetene er tilgjengelig i Figur C.2 i Vedlegg).

For å vurdere om det var sammenheng mellom disse endringene og studentenes opplevelse av faglig relevans, sammenlignet jeg studentevalueringer før (vår 2019) og etter endringene (høst 2019), se Tabell 5.2. Resultatene av denne analysen viste at studentenes vurdering av relevans økte i alle forelesningene hvor jeg gjorde endringer, og for tre av forelesningene gikk median relevansvurdering opp ett helt poeng, fra “I stor grad relevant for læringsmålene” til “I svært stor grad relevant for læringsmålene”. Dette tolker jeg som en tydelig tilbakemelding fra studentene om at de satte pris på endringene som ble gjennomført i faget. Resultatene fra evalueringsskjema ble også understøttet av skriftlige tilbakemeldinger fra studenter som gav uttrykk for at endringen i undervisningen ble mottatt positivt:

“Fint med kombinasjon av forelesing og aktivitet i klassen. Supert å få informasjon om ulike nettsider man kan oppsøke for å hente mer informasjon senere.” (Student på propsy høst 2019)

“Tusen takk for et lærerikt fag!” (Student på propsy høst 2019)

“Veldig gode forelesninger med Tormod Bøe!” (Student på propsy høst 2019)

Table 5.2: Deskriptive data fra studentevalueringer
Tidspkt. 1
Tidspkt. 2
n M\(^1\) Med n M Med p-verdi\(^2\) d\(^3\)
  1. Psykolog i kommunene
24 4.0 4 29 4.4 5 0.064 0.29
  1. Sosial ulikhet og marginalisering
22 4.0 4 27 4.7 5 0.013 0.42
  1. Sosial kapital, sosiale nettverk og sosial støtte
21 3.9 4 24 4.7 5 0.005 0.55
  1. Evaluering av tiltak
20 3.7 4 24 4.2 4 0.062 0.35
  1. Rapportskriving og forberedelse til praksis
25 4.1 4 25 4.2 4 0.838 0.03
Forklaring.
\textit{n} er antallet studenter som besvarte evalueringen, \textit{M} er gjennomsnittsrespons og \textit{Med} er medianresponsen.
1 \textit{M}: 1 = ‘I svært liten grad’, 2 = ‘I liten grad’, 3 = ‘I noen grad’, 4 = ‘I stor grad’, 5 = ‘I svært stor grad’
2 Resultat fra Wilcoxon rank sum test. \textit{P}-verdier ble justert med ``BH’’-metoden for å kontrollere Type-II feil.
3 Effektstørrelse \textit{d} = |d| <0.33 ‘liten’, |d| <0.474 ‘medium’, |d|>0.475 ‘stor’.

Et annet interessant funn som fremkom i analysene av studentevalueringene var at svarprosenten økte fra 57% (vår 2019) til 83% (høst 2019), noe som kan være et indirekte mål på økt studentengasjement. Dette er noe jeg ønsker å undersøke videre i fremtidige evalueringer.

Denne type analyser av studenttilbakemeldinger er i seg selv nyttige, men de gir meg også retning for det videre utviklingsarbeidet. Effektstørrelsene for endringene var store for tre av forelesningene (nummer 2-4), medium for en av forelesningene (nummer 1) og liten for en forelesing (nummer 5). Basert på disse tilbakemeldingene er det størst rom for ytterligere forbedring og utvikling av temaene “Psykolog i kommunene”, “Evaluering av tiltak” og “Rapportskriving og forberedelse til praksis”. Evalueringene av disse temaene endrer seg minst fra T1 til T2 eller de har de relativt sett laveste relevansvurderingene etter endringsarbeidet. Studenttilbakemeldinger og egne ønsker om ytterligere utvikling av emnet har også ført til at jeg har laget konkrete planer for videre utvikling av emnet, undervisningsformen og egen pedagogisk kompetanse, som beskrevet i det følgende avsnittet om utviklingsarbeid.

5.4 Utviklingsarbeid i undervisning og undervisningskompetanse

Jeg vil eksemplifisere utviklingsarbeidet i min undervisning med emnet PROPSY315 som jeg er emneansvarlig for. Min overordnede målsetning for PROPSY315 er å gjøre studentene til kompetente samfunnspsykologer. Gjennom å arbeide systematisk med tilbakemeldinger fra studentene har jeg identifisert deler av undervisningsopplegget på emnet som ikke fungerer så godt, og andre områder som jeg ønsker å videreutvikle og forbedre. For det første er det rom for mer samstemt undervisning [103] mellom læringsutbyttebeskrivelsene, undervisningsaktivitetene, innholdet i emnet og vurderingsformene. Flere av læringsutbyttebeskrivelsene inneholder nå formuleringer som “innsikt i…”, “kjennskap til…” og “kunnskap om…” som er lite operasjonaliserbare og egnet for vurdering og måling av læring. Som hjelp til å utvikle bedre læringsutbyttebeskrivelser vil jeg ta i bruk Blooms [104] taksonomi som er bedre egnet til å utarbeide beskrivelser som er målbare og knyttet til ulike nivåer av læring (kunnskap, forståelse, anvendelse, analyse, syntese og evaluering). Det å endre læringsutbyttebeskrivelsene til å ta i bruk disse ulike verbene, gjør meg i stand til å bedre dokumentere i hvilken grad psykologistudentene behersker tema fra undervisningen på et godt og høyt nok nivå. Dette arbeidet vil påbegynnes i vårsemesteret 2020.

Når det gjelder vurderingsformene i emnet har jeg planer om ta i bruk mer formative vurderingsfomer for å fasilitere læringsprosessen [105]. En konkret idé er å ta i bruk mappevurdering, hvor studenter skriver korte besvarelse knyttet til problembaserte læringsmål (f.eks. kartlegging av lokale folkehelseutfordringer, identifisering av intervensjoner, utforme strategier for å implementere disse intervensjonene, og skissering av er plan for å evaluere hvordan intervensjonene fungerer og hvordan de blir implementert). Jeg vil påbegynne et arbeid med å endre vurderingsformen i faget i løpet av vårsemesteret 2020, og dette er avklart med Instituttleder. Tanken er at tilbakemelding fra veileder og revidering av besvarelse vil utgjøre den formative vurderingen, og en summativ vurdering kan bestå i å levere inn en ferdig versjon som vurderes med karakter. Til hjelp for dette formålet vil det også utvikles en sensorveiledning for emnet, som vil gjøre arbeidet med å vurdere prestasjon opp i mot konkrete standarder mulig. Et annet spennende område, som jeg riktignok har konkretisert i mindre grad, er å undersøke muligheter for å ta i bruk såkalte sustainable assessment methods [106]. Motivasjonen for å ta i bruk denne type vurderingsformer er å forberede studentene på deres fremtidige læringsbehov, noe som fremstår som særlig relevant ettersom kravene og arbeidssituasjonen til disse fremtidige psykologene endrer seg hurtig [75].

Med revisjon av læringsutbyttebeskrivelsene vil det også bli enklere å identifisere behov for å gjøre endringer på undervisningsaktivitetene og innholdet i emnet, og ikke minst å vurdere studentenes prestasjoner målt med mappevurderingen opp i mot de konkrete læringsutbyttene. Dette vil gi meg et bedre grunnlag for å fortsette utviklingsarbeidet med tanke på undervisningformen i faget, og om det er innhold i emnet som må oppdateres eller endres basert på denne vurderingen. I løpet av høsten 2019 har jeg også deltatt på kurset “How to Design and Teach Blended courses” som har gitt meg kompetanse og mulighet til å flytte en del av det teoretiske kursinnholdet i PROPSY315 inn på læringsplattformen mittuib.no. Dette vil kunne frigjøre mer tid til aktive læringsformer når jeg møter studentene. Her har jeg utviklet en komplett læringsmodul på sosial ulikhet i helse, se Figur C.1 d i Vedlegg, og jeg ønsker å ta i bruk deler av denne i vårsemesteret 2020. Hvis dette, etter evaluering, viser seg å være en god måte å komplettere de andre undervisningsformene på faget, ønsker jeg å ta bruk “blended”-metodologien også for andre tema på emnet. I sammenheng med en planlagt studieplanrevisjon, hvor jeg sitter i komiteen for revisjonsarbeidet (se Figur D.1 i Vedlegg), er det planlagt å flytte noe av det mer grunnleggende innholdet i PROPSY315 til et tidligere semester, og da vil vi også ha mulighet til å øke mengden ferdighetstrening i PROPSY315.

Et annet, kanskje mer langsiktig, utviklingsmål har også fremkommet fra studentevalueringene. Til tross for en overveiende positiv evaluering etter de endringene jeg gjorde i løpet av høsten 2019 la jeg også merke til et mønster i responsene som kan tolkes i retning av en tendens til økt polarisering i svarene, se panel A og B i Figur 5.1. I graf B og C i panel B kan det se ut til at studentene enten opplever undervisningen som relevant enten “I stor grad”/“I svært stor grad” eller i “liten grad”, Det er ingen studenter med svar i mellomposisjonen “I noen grad”. Dette kan tolkes som at endringen i retning mer aktive læringsformer ikke passer like godt for alle studenter [107, 108]. I den muntlige tilbakemeldingene fra studentene fremkom det også en friksjon mellom noen som ønsket flere og mer kortvarige studentaktiviteter, men andre ønsker færre oppgaver med større muligheter for fordypning. En mulig tilnærming kan være å utvikle alternative læringsaktiviteter knyttet til det samme læringsutbyttet, slik at studenter selv kan velge de aktivitetene som de selv opplever gir størst utbytte [109]. Samtidig erkjenner jeg begrensningene ved å støtte seg på studentevalueringer når jeg skal gjøre denne type vurderinger [110], og en studentaktiv tilnærming kan gi bedre læring uavhengig av studentenes egen opplevelse av læringsutbytte [111]. Aktive læringsformer krever mer av studenter, og det er kanskje noe de må tilvennes for å sette pris på.

Det har vært utfordringer med å skaffe til veie praksisplasser som har tilstrekkelig høyt innslag av praktisk ferdighetstrening. Dette er et område som studentene gir tydelige tilbakemeldinger på i sine evalueringen, og jeg har initiert et samarbeid med Institutt- og Fakultetsledelsen for å utvikle et bedre avtaleverk som regulerer tilgang til relevante praksisplasser.

Jeg har fullført basisutdanningen i universitetspedagogikk (se Figur B.1 i Vedlegg), men for å sikre at jeg har kompetanse til å gjennomføre disse endringene på en god måte ønsker jeg å fortsette å delta på kursene som tilbys ved Program for universitetspedagogikk. Jeg ønsker å delta på kurset “Vurdering og vurderingsformer” for å øke min kompetanse i forhold til formative og summative vurderingsformer, og flere av tidligere tilbudte kurs som “Læreplanutvikling” og “Storgruppeundervisning” vil også være svært relevante i arbeidet med å videreutvikle min egen undervisningskompetanse og praksis. Jeg ønsker også å samarbeide mer med kolleger Institutt for samfunnspsykologi om undervisning, og har tatt initiativ til samarbeid ovenfor ansatte som jeg vet er interessert i og praktiserer en SoTL-tilnærming til sin undervisningspraksis, se Figur D.1 i Vedlegg.

Panel A og B illustrerer studentsvar fra T$_1$ og T$_2$.For x-aksen : 1 = 'I svært liten grad', 2 = 'I liten grad', 3 = 'I noen grad', 4 = 'I stor grad', 5 = 'I svært stor grad'

Figure 5.1: Panel A og B illustrerer studentsvar fra T\(_1\) og T\(_2\).For x-aksen : 1 = ‘I svært liten grad’, 2 = ‘I liten grad’, 3 = ‘I noen grad’, 4 = ‘I stor grad’, 5 = ‘I svært stor grad’

5.5 En kollegial holdning og praksis

Resultatene fra mitt utviklingsarbeid er oppsummert i en artikkel med tittelen “Introducing In-Class Student Activities in a Community Psychology Course: A Quality Improvement Project” som ble utarbeidet som en del av basismodulen i universitetspedagogikk. Artikkelen er innsendt for vurdering til det vitenskapelig tidsskriftet “College Teaching”. En forfatterversjon vil gjøres åpent tilgjengelig i BORA, men artikkelen kan foreløpig lastes ned fra nettsiden for min undervisningsportefølje. Jeg presenterte dette arbeidet på Forskningsdagen ved Institutt for samfunnspsykologi, og tilbakemeldingene fra Instituttleder og andre var at de ønsket at jeg holdt denne presentasjonen på Instituttets Undervisningsdag som arrangeres i løpet av våren 2020. Jeg har også sendt artikkel og presentasjon til andre interesserte ved Instituttet som et utgangspunkt for et mer aktivt samarbeid og etablering av et forum for efaringsutveksling og diskusjon rundt hvordan vi kan ta en forskende tilnærming til undervisningen vår. Jeg har også tatt initiativ til Instituttleder om å forsøke å forbedre evalueringsskjema og -prosedyre. Et konkret forslag er at vi i evalueringsskjema også kan innhente samtykke til å bruke studentevalueringer for forskningsformål. I en revisjon av evalueringsskjema vil det også være nyttig å kunne koble svarene til informasjon om prestasjoner og karakterer i andre fag, og dette er en prosess som jeg har spilt videre til ledelsen for Instituttet. Ved å bruke det etablerte systemet for evalueringen også til forskningsformål vil man kunne øke verdien av denne ved at man enklere kan benytte en forskningsmetodisk tilnærming for å vurdere utvikling av egen undervisningspraksis og det vil også være bedre egnet til å evaluere endringer i læringsformer dersom man tar i bruk nye metoder.

Med min praksis som underviser bidrar jeg til å oppfylle Universitetet i Bergen sine strategiske mål for undervisningskvalitet. I PROPSY315 hvor jeg er emneansvarlig har jeg økt bruken av evidensbaserte studentaktive og varierte læringsformer og gir studentene kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelige metoder for å jobbe samfunnspsykologisk. I emnet er en 15 dagers praksis hos relevante psykologfaglige aktører integrert som en del av undervisningen, og vi inviterer også relevante samfunnsaktører inn til avslutningskonferansen som arrangeres som siste aktivitet i emnet (innsatsområde A, Delmål 1, 3 og 4; innsatsområde B, delmål 1 og 3). Jeg har utviklet nye digitale verktøy til bruk i min undervisning og vil øke bruken av digitale verktøy i form av en “blended course”-tilnærming til deler av min undervisning i vårsemesteret. Dersom evalueringer tilsier at dette er vellykket - eller kan bli det etter ytterligere forbedringer - vil jeg ta i bruk digitale verktøy i flere sammenhenger i min undervisning (Innsatsområde A, Delmål 2). Jeg har gjort systematisk bruk av kvalitetssikringssystemet og studentevalueringen til å dokumentere og analysere endringer jeg har gjort i min undervisning, gjør rutinemessig bruk av studentevalueringen hvert semester, utarbeider rapporter som publiseres i studiekvalitetsdatabasen, og deler erfaringer med kvalitetsutvikling av undervisning med kolleger, se Figur D.1 i Vedlegg (Innsatsområde B, Delmål 1 og 2). Jeg har også spilt inn forslag om flere forbedringer til revisjoner av kvalitetssikringssystemet for å gjøre dette bedre egnet til systematisk evaluering og utvikling av undervisning og utdanning, og jeg er medlem i arbeidsgruppen som skal tilpasse studieplanen på profesjonsstudiet i psykologi til nye retningslinjer for helse og sosialfag (se Figur D.1 i Vedlegg) (Innsatsområde A og B, Delmål 1). Jeg har oppfylt kravet om pedagogisk basiskompetanse (se Figur B.1 i Vedlegg) og har utviklet en undervisningsportefølje som er åpent tilgjengelig på internett som jeg videreutvikler og holder jevnlig oppdatert. Intensjonen med undervisningsporteføljen er ønske om å dokumentere min egen utvikling som underviser og søknad om opprykk (Innsatsområde C, Delmål 1). Jeg har også spilt inn behov knyttet til bruk av studentaktive læringsformer som har ført til oppgradering av infrastruktur i undervisningsrommene på psykologisk Fakultet, og dermed bidratt til å bedre digital støtte tilpasset fagmiljøet og studentenes behov (Innsatsområde D, Delmål 1).

  1. Av personvernhensyn er ikke responser til åpne svarkategorier inkludert i rapportene som publiseres i studiekvalitetsdatabasen. Dokumentasjon i form av originale rapporter fra SurveyXact kan fremvises ved forespørsel.↩︎